Psykiatrihistorie har i de seinere årene gjennomgått en radikal nyorientering. Den kanskje viktigste grunnen til dette har vært at kildematerialt tilknyttet fagfeltet omsider har blitt tilgjengelig for flere aktører. I min historiske undersøkelse har jeg valgt å fokusere på Neevengården asyl som på et tidspunkt betjente hele det vestenfjeldske Norge. Utover å fokusere på lokalhistorie har min sosiologiske tilnærming vært preget av å forstå hvordan det var å være psykiatrisk pasient på slutten av 1800-tallet i Norge